Håper dette slår til. Saltfjellet venter.

Det kunne vært noen kuldegrader kaldere og helt skyfri himmel, men man skal ikke bli storforlangende. Det er nok flere som gleder seg over dette og legger denne helgen til fjellet. Man blir neppe en ensom vandrer til helgen.

Slik det ser ut nå så er værgudene vennlig innstilt framover. Lurer på om ikke fruen i huset har en finger med i spillet. Etter kort tid uten snus kom oppfordringen om å dra på tur noen dager. Hmmmm. Lurer vel egentlig ikke på hvorfor. Men å dra på tur fungerer for det meste. Gleder meg til Eva kan bli med.

I dag gikk jeg og Eva i skogen ved huset med Oskar. Da vi var kommet i skogkanten tok vi løs elg og rådyr. Oskar lyttet på fuglene med store øyne. Så utrolig spennende alt er for et lite barn. Granskjegg var rart å ta på og smakte visst lite. Grankongle var det mer konsistens i når gommene skulle gnage.

Barken på ei bjerk var også spennende. Det er mye som skal oppleves i skogen.

Topptur med telemarkski er noe av det jeg liker best på vårparten. Turen opp var flott. Naturen sydet av liv nede i skogen. Dette var i sterk kontrast til noen hundre høydemeter lengre oppe. Der hadde våren så vidt startet. Snøen lå hvit og fin, bortsett fra noen bergknauser som var tint fram. Veien opp var bar til man kom til "Bjynndaln"/"Paradiset". Derfra var snøen så hardpakket i skuterløypa helt opp at det var ikke behov for å gå med ski og skifeller. Når man går opp på fjellet under denne årstiden går man nesten tilbake i tid. Når du kommer opp 100 høydemeter ser du hvordan det var 100 meter lengre nede for noen uker siden...

Strek i regninga var at det var meget flatt lys de siste 4-500 meterne mot toppen av fjellet...som også var innhyllet i tåke. Da var valget enkelt. Fjelltopp fikk være fjelltopp. Jeg var her for å kjøre ski og ikke myse meg ned til bedre lysforhold.

Rypeskit på en framtint knaus.

Nedkjøringen var nydelig på vårsnøen. Turen ned til snøgrensa gikk særdeles raskt kontra turen opp. Slik er det med slik aktivitet. Og vi gjør det igjen :-).

Snøsmelting ovenfor Justhytta.

Det ser ut til at formen må skjerpes litt etter en dårlig snøsesong her i traktene. Joggeskoene er tatt fram og motet like så. Jeg bruker den lokale lysløypen til treningen. Der er det smått et yrende dyreliv. Spesielt morsomt er det når en elgku kommer med kalven sin på slutten av joggeturen. De sto i et hogstfelt rett ved huset og spiste. Kamera ble hentet og kua lot seg fotografere. Men hun ble nervøs av at det plutselig kom flere folk forbi midt i fotoseansen og tok kalven med seg og dro inn i skogen.